Case 1

Dette er en ide hjernen min har jobbet med i tider hvor kjedesomheten tok overhånd. Ideen slo rot når jeg ville spille et 2D plattformspill hvor ikke mestring av spillmekanikker og tradisjonelle fiender var nødvendig. Jeg ville spille et spille som fremfor å gi glede, vil jeg spille et spill som er litt mer alvorlig og som vil fokusere på følelser fremfor pur spillglede. Det blir vanskelig å lage et spill som vil reflektere min visjon, men hvis alt går i bøtta lager jeg bare noen hopp og noen fiender som pratgonisten skal hoppe over.

Jeg ser for meg protagonisten går ut bakdøra på huset sitt en rolig høstdag. Han går inn i skogen og bakken skal være ha en lysbrun nyanse som blir brutt av enkelte sterkt fargede høstblader som har falt ned fra tretroppene. Himmelen skal være overskyet med små blå flekker som skinner gjennom. Musikken ser jeg for meg skal være et enkelt piano som spiller noe som har potensiale for å være trist og behagelig.

Protagonisten selv prøvde jeg å gjøre så uskyldig, søt og tegneserieaktig som mulig uten at det virker useriøst. Grunnen til at jeg vil ha en litt tegneserie-look er ikke bare fordi jeg trur det blir lettest å animere og få det til å se bra ut, men jeg trur og håper stilen kan skjule hovedfokuset lenge nok til at jeg kan snike inn fokuset mot slutten av ”spillet”.

Jeg ser for meg protagonisten er rundt 5 år og dermed gammel nok til å identifisere

problemer og finne en løsning (som ikke alltid er den ”rette”).
Som du ser så har den navnløse protagonisten en for stor caps på hode som jeg ville skulle hinte til snille storesøsken som igjen ville selge protagonistens uskyld enda mer enn om han var uten caps. T-skjorten er stripete for å gjøre han mer visuelt interessant og få han til å ligne Ness og Lucas fra spillserien Mother. Grunnen til at jeg valgte shorts var ganske enkelt at syns det kledde protagonisten mest og syns det er det beste plagget for å bevise at jeg kan animere fotbevegelse uten å gi protagonisten flerleddete ben. Den lille vogna ble laget for å holde objekter og gjøre protagonisten mer barnslig. Jeg vurderte å gi han en ryggsekk, men med tanke på hvor mine animasjonsferdigheter er per dags dato valgte jeg å gi han en vogn. Da slipper jeg å tenke på ryggsekkens bevegelser når protagonisten stopper og gjør andre bevegelser.

Nøyaktig hvordan jeg skal formidle frem hovedfokuset er noe jeg har lyst og holde for meg selv.

Mvh
William ”man god” Karlsen